I kanskje 1 av 5 ganger kommer det frem i parterapi at det som er hovedproblemet ikke egentlig er et par-problem. Det kan f.eks, være den enes manglende emosjonsregulering/impulskontroll/sinnemestring, en avhengighet, en personlig fobi som hindrer familien i å fungere osv.

Hvis dette er tilfelle, og er “eneste” problemet i parforholdet, vil jeg anbefale den det gjelder å jobbe med dette på egenhånd – i forventning om at ting retter seg mellom dere når den ene har ryddet opp i sine private utfordringer. Denne 1:1 jobbingen kan da skje parallelt med at parterapien fortsetter, eller så setter vi parterapien på pause frem til den det gjelder har gjort seg ferdig med sitt individuelle tema.

Det er ikke viktig HVEM vedkommende gjør individualterapi  med – men dersom vedkommende ønsker hjelp av meg til dette samtidig som jeg er deres parterapeut, kommer vi i et potensielt dilemma. Selv om jeg selvsagt har taushetsplikt, må det være åpent AT vi har 1:1 samtaler, selv om altså jeg aldri vil bringe videre selve innholdet i HVA vi har snakket om.

Å ha noen 1:1 samtaler kan være svært nyttig – MEN det må da være OK for begge parter, og det avtales eksplisitt med dere begge, siden “den andre” i paret faktisk må velge å stole på at jeg som parterapeut klarer å beholde objektivitet slik at parterapien ikke plutselig blir “to mot en” i etterkant. Hvis det er vanskelig, så kan dere alternativt la den det gjelder jobbe 1:1 med en annen terapeut, eller dere kan sammen finne en annen parterapeut, mens jeg jobber 1:1 med den det gjelder. Dere velger dette helt selv – men det eneste som begrenser er min integritet som gjør det 100% sikkert er at jeg aldri vil ha samtaler med bare en i paret uten at den andre kjenner til dette.

Dersom altså dette er aktuelt,og begge parter er enige, vil dere kunne få tilgang til en egen link som gjør det mulig å sette opp slike 1:1 timer direkte i min kalender.