De vanligste tingene jeg gjør med barn er fobier og angst i forhold til tannlege, lege/sprøyter, vann (mye hai i Oslofjorden…) og mørke.

Med ungdom er det det samme som over, samt mer sosialangst, skolevegring, tidlig/enklere former for spiseforstyrrelser, ulike former for avhengighet og mye omkring ungdom i idrett som sliter med prestasjoner etter skader eller nederlag/fravær. Eksempelvis at ungdommen ikke lykkes lenger fordi vedkommende ikke tør gå “all in” på risikable elementer i kunstløp, sprangridning, fotball og alpint etter at de har hatt ulykker med skader som preger dem etter at det er OK fysisk. Dette kan gjelde voksne også, men jeg har nesten utelukkende jobbet med ungdom på akkurat dette.

Jeg har videre en nær kollega som både er kognitiv terapeut og erfaren med rus og psykisk helse- han har flere års erfaring med å jobbe med “verstinger” på rus institusjoner for ungdom, og det hender vi enten jobber i team, eller jeg vil anbefale at han tar hele forløpet fordi han er bedre enn meg på mye innen denne gruppen.

Jeg erfarer at jeg i de aller fleste tilfeller kan  jobbe veldig godt med barn, det gir meg anledning til å være kreativ med å tilpasse både metode og forklaringsmodeller. Barn og unge er desuten super-enkle å hypnotisere, siden de har så så liten kritisk evne kombinert med god fantasi- på en måte tenker jeg spesielt barn er å sammenligne med hvordan voksne er under hypnose.  Dynamikken hvor ditt barn eller ungdom er “helt håpløs” med deg som forelder endres ofte lynraskt når jeg som en ekstern og ikke en avkommet ditt automatisk er i opposisjon forsøker å få dem i ønsket retning. De fleste av oss har vel blitt lettere sjokkert når vi innser at ungen kler på seg selv og rydder i barnehagen, men ikke klarer dette hjemme 🙂

Både barn og unge er faktisk små voksne og både kan og skal behandles deretter. Men: Det er også begrensninger i forhold til kognitiv forståelse og et faktum at de veldig ofte IKKE kommer inn helt frivillig – så det er viktig at du som forelder spiller på lag og at vi har en dialog før og underveis om hvordan vi kan bruke dynamikken mellom oss, og at du støtter meg i å ta en annen rolle enn din for å bygge ansvarlighet og få barnet eller ungdommen til å ha opplevelsen av å eie prosessen selv. Dette KAN inkludere (avhengig av tema og modenhet) at taushetsplikten også inkluderer deg/skole/andre, selv om det er du som betaler så er det ikke du som er klienten.

Formatene er som for voksne, forskjellen er gjerne at en forelder er med på hele eller deler av timene. Dette behovet avtar litt med ungdom, men er fortsatt veldig nyttig i de tilfellene hvor dere ikke er helt enige og jeg forsøker å overføre min “ekspertstatus” til deg, slik at det er enklere for deg å ha autoriteten til å sørge for at avtaler om f.eks. oppgaver jeg gir til mellom timene eller rapportering om dette til meg skjer. Hensikten er altså å endre den ofte fastlåste dynamikken barn/forelder i en positiv retning – i hvert fall på akkurat det området vi jobber med…

Fysisk oppmøte, eller video: siden ca. 2018 har flertallet av terapiforløpene mine på blitt gjennomført over video. Alt du trenger er et sted vi kan være uforstyrret, og gjerne hodetelefoner for å få bedre lyd. Med mindre barn har jeg ikke god erfaring med video, og anbefaler fysiske timer – jeg klarer ofte ikke å beholde oppmerksomheten i lang nok tid – men dette blir bedre med barnets modenhet og evne til å følge med på en skjerm.

Du er absolutt også velkommen til å komme fysisk på ordinære timer, om du foretrekker dette og reiseveien ikke er for lang. Jeg har både gode stoler og kaffemaskin – og for min del er det enklere å få med meg kroppspråk og nyanser i stemmen når vi sitter i samme rom- men for deg som klient er EFFEKTEN antagelig eksakt den samme, men kanskje du synes det er triveligere å møtes i virkeligheten. Det synes jeg også- spesielt hvis jeg har hatt 6 videotimer på rad så merker jeg at jeg er mer sliten enn “fysiske timer” – men siden det er du som betaler får du også velge hva du foretrekker.

OBS: På noen kartleggingstimer – de som er på kveldstid, er det IKKE mulig å komme fysisk, da jeg tar disse samtalene hjemme og slik sett ikke er på jobb. Har du derimot en kartleggingssamtale på dagtid, kan du fritt velge.

Når barn / ungdom går i terapi, vil vi snakke om og avtale ekstra omkring hvordan vi vil at taushetsplikten skal fungere, siden dette er som med coaching i en bedrift: den som bestiller og betaler er IKKE den som faktisk er klienten, og det medfører noen dilemmaer som vi må være åpne om. Dette er selvsagt i mindre grad aktuelt med små barn, det øker med alder. Jeg får ingen/liten tillit og samarbeid med en ungdom dersom vedkommende vet at jeg rapporterer innholdet i samtaler videre. Dette har aldri vært noe problem å løse, men jeg diskuterer det alltid med dere sammen fra ca. 10-års alder og opp.

Skole, helsevesen, politi, barnevern eller andre får aldri noen informasjon fra meg, utenom at jeg, noen ganger, på bestilling fra deg som forelder, kan avgi skriv eller uttalelser som dere skal bruke videre til f.eks. en annen behandler. For oss er 100%, uten unntak, total taushetsplikt en selvfølge, og i enkelte tilfeller kan vi også benytte noen ekstra tiltak for å sikre dette ekstra. Slike tiltak er f.eks. å benytte kodenavn i booking, flytte sted for behandlingen, eller å sette lengre tid før/etter din time slik at du ikke møter noen andre klienter på vei inn eller ut. Hvis du som kunde er i en spesielt utsatt posisjon, håndteres dette av oss uten problem.

Jeg (Remi Marents) har etter mer enn 20 år på et “VIP-senter” i Oslo erfaring med å ta imot både “vanlige” kjendiser, politikere, VIP’er, og endog noen svært få som har personlig vakt som går igjennom lokalet før klienten kommer, og vakten sitter utenfor i mørk dress under timen. Du kan rett og slett stole på at behovet for å være privat blir innfridd.